
Anmeldelse
Anmeldelse: Satisfyer Pro 2 Next Generation
Billigst av de bredt solgte — 219 SEK og 15 års garanti.
29. juli 2026
Beste budsjettvalgAnmeldelse · Rabbitvibrator · Støtfunksjon
Rabbitvibrator med tre uavhengige funksjoner granskad mot produsentens egne spesifikasjoner og prisdata fra fem svenske butikker. 265 × 42 × 86 millimeter, 288,5 gram, silikon og ABS-plast, kapslingsklasse IPX6 i henhold til IEC 60529 og USB-lading — men verken batteridata, lydnivå eller garanti publiseres, og produsentens eget materiale motsier seg selv når det gjelder antallet G-punktsmoduser.
Tre uavhengige stimuleringskilder — støtende skaft, fladdrende G-punktstunge og vibrerende klitoriskule — med hver sin knapp, for under fire hundre kroner. Det er mye funksjon per krone. Det du betaler med, er dokumentasjonen: verken batterikapasitet, ladetid, driftstid, lydnivå, garanti eller materialdeklarasjon publiseres. Kapslingsklassen er IPX6 og ikke IPX7, og produsentens eget materiale oppgir både sju og ti G-punktsmoduser for samme artikkelnummer.
Good Vibes Only Lisa er en rabbitvibrator med støtfunksjon, altså et produkt der skaftet ikke bare vibrerer, men også beveger seg frem og tilbake på egen hånd. Produsenten kaller den på forpakningen for en 4 i 1-vibrator, og den betegnelsen er uvanlig treffende: her finnes tre separate stimuleringskilder i tillegg til de felles vibrasjonene — et støtende skaft, en fladdrende G-punktsimulator med knudrete overflate og en liten kule for punktstimulering av klitoris.
Spesifikasjonen ser slik ut ifølge produsentens eget materiale: målene 265 × 42 × 86 millimeter, vekten 288,5 gram, materiale silikon og ABS-plast, kapslingsgrad IPX6 og USB-lading. Antallet moduser oppgis som sju for klitoris, ti for G-punktet og tre for skaftets kombinasjon av støt og vibrasjoner. Produsentens artikkelnummer er GVO020, på forpakningsgrafikken står det #GV020, og merket er ett av EDCs egne husmerker.
Denne gjennomgangen handler om den turkise varianten med EAN 8719934019409. Nummeret er verifisert direkte opp mot produsentens produktside, der det står sammen med artikkelnummeret GVO020 og variant-id 317150. I Sverige selges artikkelen av fem butikker til priser mellom 395 og 879 SEK, og alle de fem hadde den på lager ved priskontrollen — noe som er uvanlig i denne kategorien.
Den vanlige rabbitvibratoren har to stimuleringspunkter: et innstikksskaft og en klitorisarm, ofte drevet av hver sin motor. Lisa legger til en tredje. Mellom skaftet og klitorisarmen sitter en kortere, knudrete tunge som ifølge produsenten arbeider med en fladdrende bevegelse rettet mot G-punktet, og skaftet beveger seg igjen med støt i stedet for bare å vibrere.
Det som lar seg fastslå, er at de tre funksjonene har hver sin knapp. På produsentens egen produktbilde vises fire knapper på undersiden av håndtaket, plassert som fire kronblader rundt et midtpunkt: én på/av-knapp, én knapp merket med en dobbeltrettet pil for støtfunksjonen, og to knapper med bølgesymboler for de to øvrige stimuleringene. Samtlige fem svenske butikker beskriver det samme i tekst — fire knapper på håndtaket, én per funksjon.
Konsekvensen er at funksjonene er uavhengige av hverandre. Du kan kjøre kun støt, kun klitorisstimulering, kun fladdering mot G-punktet, eller hvilken som helst kombinasjon av de tre. Det er en prinsipiell forskjell fra en programstyrt vibrator der hver ny modus slår om alt samtidig, og det er den enkelt viktigste grunnen til at dette produktet er mer komplisert å lære enn en to-motorers rabbit.
Vibrasjon og støtbevegelse er to helt forskjellige mekaniske prinsipper, og forskjellen er verdt å forstå før du betaler for den ene eller den andre. En vibrator inneholder en motor med en ubalansert vekt eller en lineært svingende masse. Bevegelsen er rask og kort, og det som treffer kroppen, er en høyfrekvent risting som forplanter seg gjennom materialet.
En støtfunksjon — på engelsk thrusting — bygger i stedet på at en motor via en mekanisk overføring flytter hele den ytre delen av skaftet fram og tilbake langs sin egen lengdeakse. Bevegelsen er langsommere sammenlignet med vibrasjon, slaglengden er millimeter til centimeter i stedet for mikrometer, og det som oppleves, er forflytning heller enn risting. Derfor er ikke et støtende produkt «en sterkere vibrator», men en annen kategori stimulering.
Det innebærer i praksis to ting. Den første er at støtfunksjonen krever mer plass inne i produktet — en motor, et gir og en glidende ytre hylse — noe som forklarer hvorfor Lisa er 265 millimeter lang og veier 288,5 gram, mens søstermodellen Tess, som mangler støtfunksjon, klarer seg med 252 millimeter og 225,5 gram. Den andre er at en bevegelig mekanisk skjøt alltid er en mulig svakhet i et produkt som skal tåle vann og rengjøring. Produsenten publiserer verken slaglengde, antall støt per minutt eller motoreffekt for noen av de tre funksjonene, noe som gjør at støtfunksjonens faktiske kraft ikke lar seg sammenligne i tall med noen konkurrent.
Alle fem svenske butikker skriver det samme: sju vibrasjonsmoduser for klitoris, ti fladdrende moduser for G-punktet og tre støt- og vibrasjonsmoduser for skaftet, altså tjue stimuleringsalternativer totalt. Det tallet stemmer med baksiden av emballasjen, der inndelingen 7 / 10 / 3 i tillegg gjentas på åtte språkpaneler — nederlandsk, tysk, fransk, spansk, italiensk, russisk, polsk og norsk — uten avvik.
Men produsentens eget spesifikasjonsark for samme artikkelnummer oppgir sju G-punktsposisjoner, ikke ti. Grafikken er merket #GV020, den viser samme produkt og samme mål og vekt, og den oppgir sju klitorisposisjoner og tre støt- og vibrasjonsposisjoner akkurat som emballasjen. Det er altså et isolert avvik på én enkelt linje, og det gir enten 20 eller 17 mulige innstillinger avhengig av hvilket av produsentens to dokumenter man leser.
Veiingen er ikke vanskelig: åtte språkpaneler og ett hovedpanel på den fysiske emballasjen veier tyngre enn én enkelt linje i et markedsføringshefte, og samtlige forhandlere har fått ti. Regn derfor med ti flimrende posisjoner. Men det er verdt å vite at tallet ikke er entydig i produsentens materiale, og at den som får et produkt med sju posisjoner, ikke nødvendigvis har fått feil vare. Det sier også noe om hvor mye vekt man skal legge på posisjonsregningen som kjøpsargument i denne kategorien.
Materialspørsmålet er den eneste egenskapen ved et intimprodukt som ikke kan kompenseres for med erfaring eller stell, og det avgjør om produktet fortsatt er hygienisk om noen år. Produsentens spesifikasjonsark oppgir materialet som silikon / ABS. Det er en kombinasjon, ikke ett enkelt materiale, og det fortjener en forklaring fordi butikkene beskriver det forskjellig.
Silikon er et porfritt materiale. En porfri overflate kan rengjøres, fordi det ikke finnes mikroskopiske hulrom der rester kan bli liggende igjen. Det er den enkelt viktigste egenskapen hos et materiale som skal ligge mot slimhinnen. ABS er en hard termoplast som ikke har noen plass mot kroppen, men som er utmerket som bærende konstruksjon inni et produkt — den er stiv, formstabil og billig å formsprøyte med høy presisjon, og det er akkurat det en mekanisk støtfunksjon krever.
Produsentens egne produktbilder viser hvor grensen går. På undersiden av håndtaket sitter en tydelig synlig blank metallplate, og rundt klitoriskulen går det en smal metallring. Resten av det som kommer i kontakt med kroppen — skaftet, den knudrete G-punkts-tungen, klitorisarmen og grepet — er silikonbelagt. Det stemmer med hvordan butikkene beskriver overflaten: Joyland oppgir den som knudrete og silkeslatt, og hardheten som middels.
Butikkenes materialopplysninger skiller seg fra hverandre på en måte som er verdt å merke seg. Joyland oppgir "ABS-plast, silikon", altså samme inndeling som produsenten. Blush Me skriver bare "høykvalitativ silikon", SexleksakerOutlet "myk silikon" og Mshop kun "silikon". Ingen av dem tar feil når det gjelder overflaten, men tre av fire utelater at produktet også inneholder hardplast. Opplysningen fra produsenten gjelder, og den er silikon pluss ABS.
Ftalater er en gruppe mykgjørere som brukes for å gjøre plast — først og fremst mykgjort PVC — bøyelig. Kjemikalietilsynet beskriver dem som stoffer som kan påvirke hormonsystemet og gjøre forplantning vanskeligere, og flere av dem er derfor begrenset eller forbudt i EU i et stort antall produkter. Denne produktkategorien er et tilbakevendende tema for tilsyn fordi den inneholder mykgjort plast mot hud.
Her finnes en glippe. Produsenten publiserer ingen uttrykkelig materialdeklarasjon om ftalater, BPA eller latex for Lisa, verken på produktsiden eller på noen av spesifikasjonsgrafikkene. Det eneste som oppgis, er silikon og ABS. Den svenske forhandleren Joyland oppgir imidlertid «Ftalat-fri: Ja» i sin spesifikasjonstabell — men det er en butikkopplysning, ikke en produsenterklæring, og den skal leses som sådan.
Det som likevel går an å slå fast, er at materialvalget i seg selv taler for seg. Silikon krever ikke ftalatmykgjørere for å bli mykt; mykheten kommer fra polymerens egen struktur. ABS er en hard plast som heller ikke mykgjøres med ftalater. Risikomaterialet i denne kategorien er mykgjort PVC og udefinerte TPE-blandinger, og ingen av delene inngår ifølge produsentens opplysninger. At en uttrykkelig deklarasjon mangler, er altså en mangel i dokumentasjonen snarere enn en alarm — men det er en reell forskjell fra merker som Womanizer og Lelo, som skriver ut dette.
Produktet er merket med CE og UKCA samt WEEE-symbolet, den overkryssede søppelbøtten, preget direkte i silikonet. CE-merkingen betyr at produsenten selv bekrefter at produktet oppfyller relevante EU-krav; det er ingen materialgaranti, men det er en forutsetning for at produktet i det hele tatt kan selges i EU. WEEE-symbolet betyr at produktet skal leveres til elektronikkgjenvinning og ikke i husholdningsavfallet — relevant her, siden batteriet ikke kan tas ut.
Produsenten oppgir målene 265 × 42 × 86 millimeter og vekten 288,5 gram. Målingene skal leses som en omsluttende boks: 265 millimeter er total lengde, 42 millimeter er største bredde over skaftet, og 86 millimeter er dybden på tvers av de to armene. Det gjør Lisa til et fysisk stort produkt — den får ikke plass i en toalettmappe uten å ta plass, og den er tydelig lengre enn de fleste rabbitvibratorer.
Butikkene fyller inn de målene som produsenten utelater, og der oppstår tre avvik som er verdt å presentere hver for seg.
Vektopplysningen fortjener også en bemerkning. Produsenten oppgir 288,5 gram, et presist tall som passer godt med et produkt i denne størrelsen i silikon med mekanikk og batteri inni. Mshop oppgir derimot 0,42 kilogram, altså 420 gram. Det tallet ligger 46 prosent over produsentens, og med all sannsynlighet er det en fraktvekt inkludert emballasje — Mshop oppgir nemlig samtidig emballasjemålene 5 × 10 × 28 centimeter, som er pappen og ikke produktet. Produsentens 288,5 gram er vekten du holder i hånden.
Fargeopplysningen er den siste lille avvikelsen: Produsentens egne bilder viser et klart turkis produkt, Joyland skriver "turkos" og Blush Me skriver "grön". Det er samme artikkel og samme EAN — bare to ulike ord for samme fargetone.
Grensesnittet er det som avgjør om en produkt med tre uavhengige funksjoner blir nyttig eller bare kronglete. Lisa løser det med fire knapper samlet i et blomstformet mønster på oversiden av håndtaket, og produsentens produktbilde viser symbolene tydelig: en dobbeltrettet loddrett pil for støtfunksjonen, to ulike bølgesymboler for de to vibrerende henholdsvis fladdrende funksjonene, og et klassisk strømsymbol for på og av.
Knappene sitter på samme side som klitorisarmen peker, noe som betyr at de havner under tommelen når produktet holdes i et normalt grep med armen oppover. Produsentens eget bilde av produktet i en hånd viser nøyaktig det grepet: håndtakets bakre del hviler i håndflaten og tommelen ligger over knappepanelet.
At hver funksjon har sin egen knapp, betyr at du ikke trenger å bla gjennom en lang programliste for å endre noe. Vil du senke klitorisstimuleringen, men beholde støtene, trykker du bare på én knapp. Motargumentet er like enkelt: fire knapper uten display og uten taktil forskjell mellom dem betyr flere ting å holde rede på i mørket enn én enkelt knapp. Regn med at det tar noen bruk før du finner riktig uten å se.
Produsenten publiserer ingen manual, ingen knappetrykkstabell og ingen beskrivelse av hvordan man låser produktet eller slår det av på kildene som er tilgjengelige uten innlogging. Det er en tydelig forskjell mot merker i høyere prisklasser, der hele nettmanualen ligger åpent. Her må du stole på det trykte arket i emballasjen.
Et støtende produkt oppfører seg annerledes enn et stille. Den ytre delen av skaftet beveger seg, noe som betyr at den effektive innsettingsdybden varierer under bruk, og at produktet ikke ligger helt stille av seg selv. Butikkopplysningene oppgir innførbar dybde til 15,2 centimeter ifølge Blush Me og 15,5 centimeter ifølge Joyland — det er altså ikke hele produktets 26,5 centimeter som er ment å føres inn, men knapt seksti prosent av den.
Produsentens egen instruksjonsgrafikk gir to råd – og bare to: bruk glidemiddel når du fører inn produktet, og nyt klitorisstimuleringen mens produktet er ført inn. Det første rådet er ikke ment som høflighet. En bevegelse som produktet selv utfører, krever mer glidemiddel enn en bevegelse hånden utfører, fordi silikon mot slimhinne har høyere friksjon enn de fleste regner med, og fordi du ikke merker motstanden på samme måte når det er en motor som arbeider.
En praktisk konsekvens til: fordi posisjonen til klitorisarmen er fast i forhold til skaftet, og skaftet beveger seg, vil klitoriskontakten variere i takt med støtene. Det er hele poenget med konstruksjonen, men det gjør også at passformen blir viktigere enn på en stille rabbit. Skaftets største diameter på 42 millimeter og avstanden mellom armene avgjør om produktet havner riktig eller ikke, og dette kan ikke justeres.
Vannbasert. Både Joyland og Blush Me oppgir uttrykkelig vannbasert glidemiddel som anbefaling, og det er den eneste typen som fungerer på silikon. Glidemiddel på silikonbasis skal ikke brukes på silikonprodukter — det bryter ned overflaten over tid og gjør den porøs, og en porøs overflate kan ikke lenger rengjøres skikkelig, bare byttes ut. Oljebaserte produkter som kokosolje etterlater en hinne som er vanskelig å få bort, og som samler smuss.
Siden støtfunksjonen forbruker glidemiddel raskere enn et stille produkt, er det verdt å regne med at du må fylle på under bruk, heller enn å legge på én gang i starten. Dette er ikke en mangel ved produktet, men en konsekvens av teknologien.
Her finner du det viktigste enkeltpunktet i hele spesifikasjonen, og det er også det punktet der butikkene er minst tydelige. Produsentens emballasje oppgir uttrykkelig Waterproof IPX6, og samme klassifisering gjentas i alle de åtte språkpanelene på baksiden av emballasjen.
Fire av de fem svenske butikkene skriver i stedet bare "sprutsikker" eller "sprutbestandig" — Vuxen skjerper det til og med til "kun sprutsikker". Bare Joyland gjengir produsentens klassifisering korrekt og skriver at produktet er vanntett i henhold til IPX6, med tillegget at det kan brukes i dusjen, men at man skal unngå å senke det helt ned i vann. Joylands formulering er den som stemmer overens med standarden.
Klassifiseringen kommer fra den internasjonale standarden IEC 60529, som definerer kapslingsklasser for elektrisk utstyr. Tallet i den andre posisjonen angir beskyttelse mot vann. IPX6 betyr at produktet er testet mot kraftige vannstråler fra hvilken som helst retning. IPX7 betyr noe annet: nedsenkning i vann til en meters dybde i tretti minutter.
Det innebærer i praksis at Lisa tåler å skylles av under kranen, tåler dusj og tåler å bli skikkelig våt — men at den ikke er testet for å ligge i et badekar. Det er en reell begrensning på et produkt som er ment å brukes med rikelig med glidemiddel og som derfor trenger å rengjøres grundig etter hver bruk. Skyll, ja. Senk ned, nei.
At et produkt med bevegelig mekanikk havner på IPX6 i stedet for IPX7, er for øvrig ikke overraskende. En støtfunksjon krever en glidende skjøt mellom den bevegelige hylsen og huset, og en slik skjøt er vanskeligere å tette mot trykk enn et helt lukket kabinett. Det er den samme avveiningen som gjør at de fleste støtende produkter i alle prisklasser ligger under IPX7. Til sammenligning oppgir Lelo at Ina Wave 2, som ikke har støtfunksjon, er helt vanntett.
Skyll av produktet i lunkent vann etter hver bruk og bruk uparfymert såpe eller et rengjøringsmiddel beregnet for intimprodukter. Vær spesielt nøye i skjøten mellom den bevegelige hylsen og huset samt rundt den knudrete G-punkt-tungen, siden det er der rester samler seg. Hold ladekontaktene i bunnen unna direkte vannstråle, og tørk av dem til slutt. La produktet lufttørke helt før det legges bort.
Produsenten publiserer ingen temperaturgrense, ingen anvisninger for vedlikehold, og ingen opplysning om hva som inngår i emballasjen utover produktet og ladekabelen. Likevel gjelder den generelle regelen for litiumionbatterier og silikonprodukter: koking, oppvaskmaskin og direkte sollys er utelukket, og produktet har det best når det oppbevares kjølig og tørt i en stoffpose, heller enn løst i en eske der det ligger an mot annen plast. Ingen av de fem butikkene oppgir at en oppbevaringspose inngår.
Verken produsenten eller noen av de fem svenske butikkene publiserer et oppmålt desibelverdi for Lisa. Det finnes heller ingen markedsføringsformulering om stillhet i produsentens materiale – produktet selges for funksjonens skyld, ikke for lydnivået.
Det som lar seg slå fast på teknisk grunnlag, er at en støtfunksjon som regel lager mer lyd enn ren vibrasjon. Vibrasjonslyd kommer fra en liten motor og forplanter seg som en summelyd, mens en støtfunksjon inneholder en girmekanisme og en fram- og tilbakegående masse som gir en lavere, mer mekanisk lyd med en tydelig rytme. Rytmiske lyder oppfattes dessuten som mer påtrengende enn jevne lyder ved samme lydnivå, noe som er relevant hvis tynne vegger er en faktor.
Et praktisk råd som gjelder uansett modell: legg produktet på et mykt underlag mellom brukene, og unngå å la det arbeide mot en hard bordplate. En hard overflate fungerer som en resonanskasse og forsterker lyden merkbart. Nettsteder som oppgir et eksakt desibeltall for denne modellen, viser enten en egen måling eller en verdi uten kilde.
Produsenten oppgir både i spesifikasjonsarket og på emballasjen at produktet er USB rechargeable. Det er også alt som oppgis. Ingen kapasitet, ingen spenning, ingen ladetid og ingen driftstid.
Med en medfølgende kabel. Produsentens egen produktbilde viser en hvit kabel med en USB-A-kontakt i den ene enden, og på produktets bunnplate synes to små runde ladekontakter. To kontaktpunkter i bunnen og en dedikert kabel betyr i praksis at kabelen er produktspesifikk – det finnes ingen USB-C-port i huset.
Det er en avveining, heller enn en ren ulempe. Fordelen er at et kabinett uten åpning er enklere å tette, noe som er en del av forklaringen på at produktet i det hele tatt klarer IPX6 til tross for bevegelig mekanikk. Ulempen er konkret: mister du kabelen, fungerer ingen vanlig USB-C-kabel, og siden produsenten ikke selger direkte til forbrukere i Sverige, er det ikke nødvendigvis lett å få tak i en erstatningskabel. Det er en virkelig forskjell sammenlignet med for eksempel Lelo Ina Wave 2, som ifølge produsenten lades med ledning, og der ladespesifikasjonen dessuten oppgis helt nøyaktig.
Dette er den største glippen i hele spesifikasjonen, og den fortjener å skrives rett ut: ingen kilde — verken produsenten, noen av de fem butikkene eller baksiden av emballasjen — oppgir batteriets kapasitet i mAh, dets spenning, hvor lang tid en full opplading tar eller hvor lenge produktet varer på én lading.
Det spiller rolle av to grunner. Den første er at et produkt med tre motorer trekker betydelig mer strøm enn ett med én, noe som gjør driftstiden til et mer relevant spørsmål her enn på en enkel vibrator. Den andre er at sammenligningen blir umulig. Lelo oppgir for Ina Wave 2 et litiumionbatteri på 520 mAh og 3,7 volt, en ladetid på to timer ved 5,0 volt og 500 milliampere, en driftstid på opptil to timer og en standbytid på opptil nitti dager. Uten tilsvarende tall for Lisa går det ikke an å si om den varer halvparten eller dobbelt så lenge.
Det som gjelder generelt for litiumionbatterier, gjelder også her: kapasiteten faller med antall lade-/utladingssykluser, og siden produktet er merket med WEEE-symbolet og mangler batterideksel, er cellen ikke ment å byttes. Med bruk et par ganger i uken er det batteriet og den bevegelige mekanikken, ikke silikonet, som setter grensen for levetiden.
Vi har ikke prisdata fra norske butikker for dette produktet ennå.
Tre uavhengige funksjoner for 395 SEK er vanskelig å slå. Det du betaler med er dokumentasjonen — verken batteri, lydnivå eller garanti publiseres.
To sammenligninger er relevante: mot merkets egen rabbit uten støtfunksjon, og mot et premiumprodukt i samme produktklasse der produsenten publiserer alt det som Good Vibes Only utelater. Alle opplysningene nedenfor kommer fra respektive produsenters egne spesifikasjoner, og alle prisene fra butikkenes produktstrømmer 29. juli 2026.
Tess er merkets rabbit uten støtfunksjon, artikkelnummer GV018. Produsentens spesifikasjonsblad oppgir målene 252 × 42 × 83 millimeter, vekten 225,5 gram, samme materialkombinasjon silikon og ABS, samme USB-lading og posisjonsinndelingen på sju klitorismoduser, sju G-punktsmoduser og sju vibrasjonsmoduser.
Forskjellene er altså tre. Lisa er 13 millimeter lengre, 63 gram tyngre og har en støtfunksjon som Tess mangler — Tess' syv-pluss-syv-pluss-syv-oppdeling er tre vibrasjons- og fladdermoduser, ikke en mekanisk bevegelse. Lisa har dessuten ifølge emballasjen ti G-punktsmoduser mot Tess' sju.
Prisen gjør sammenligningen interessant. Tess koster 395 SEK hos Blush Me — nøyaktig samme pris som Lisa hos samme butikk. For samme penger får du altså enten støtfunksjon og 63 gram ekstra, eller en lettere og kortere produkt uten mekanisk bevegelse. Hvis du vet at støtfunksjon er det du er ute etter, finnes det ingen grunn til å velge Tess. Hvis du er usikker på om du vil ha et produkt som beveger seg av seg selv, er Tess det roligere valget, og forskjellen i størrelse — 13 millimeter kortere og 3 millimeter smalere på tvers av armene — merkes i hånden.
Lelo Ina Wave 2 koster 1 195 SEK hos Joyland, altså 800 SEK mer enn Lisa, som er billigst. Begge er rabbitvibratorer med en bevegelse i tillegg til ren vibrasjon — Lelos innstikksdel arbeider med en bølgebevegelse i stedet for støt — men ellers er de ulike produkter, og forskjellen i hvor mye produsenten oppgir, er minst like stor som forskjellen i pris.
Lelo oppgir for Ina Wave 2: mål 200 × 65 × 45 millimeter, innførbar lengde 110 millimeter, diameter 37,09 millimeter, vekt 176 gram, litium-ionbatteri på 520 mAh og 3,7 volt, ladetid to timer ved 5,0 volt og 500 milliampere, driftstid opptil to timer, standbytid opptil nittio dager, tolv moduser, materiale kroppvennlig silikon og ABS-plast, helt vanntett samt to års produsentgaranti med en tiårig kvalitetsgaranti i tillegg.
Sett det opp mot Lisa, så blir bildet tydelig. Lisa er 65 millimeter lengre, 112,5 gram tyngre, har cirka 40 millimeter mer innførbar lengde og en tredje stimuleringskilde som Lelo mangler. Til gjengjeld er Lelo mindre, lettere, helt vanntett i stedet for IPX6, har en oppgitt batterispesifikasjon og en produsentgaranti med oppgitt løpetid.
Konklusjonen er ikke at den ene er bedre. Hvis du velger ut fra størrelse, støtfunksjon og pris, vinner Lisa med god margin — tre uavhengige funksjoner for 395 SEK er vanskelig å slå. Hvis du velger ut fra oppgitt data, kompakt størrelse og vanntetthet, vinner Lelo, og de 800 kronene du betaler i praksis like mye dokumentasjon som produktet.
Fem svenske butikker selger artikkelen med EAN 8719934019409. Billigst er Blush Me og SexleksakerOutlet til 395 SEK hver, deretter Joyland til 421 SEK, Vuxen til 716 SEK og Mshop til 879 SEK. Det er 484 SEK, eller 123 prosents forskjell, mellom billigst og dyrest for nøyaktig samme artikkelnummer og samme emballasje.
Samtlige fem butikker hadde produktet på lager ved priskontrollen, noe som er uvanlig og gjør pris-sammenligningen uvanlig nyttig — her er den billigste prisen faktisk tilgjengelig, ikke en spøkpris i en utsolgt post. Joyland noterte imidlertid bare ett eksemplar igjen, så lagerstatusen kan være kortvarig.
Prisspredningen forklares ikke av at en butikk selger en annen variant. Fire av fem lister artikkelen direkte under EAN-nummeret; Joyland og Mshop bruker egne artikkelnumre, 27507 henholdsvis 585852, men begge oppgir samme EAN i sine strømmer. Det handler altså om butikkenes egen marginalsats på et produkt som flere av dem samtidig markedsfører som kraftig nedsatt — Blush Me oppgir ordinærprisen 895 SEK, Joyland 695 SEK og Mshop 879 SEK uten rabatt.
Dette produktet er et uvanlig tydelig eksempel på hvorfor butikstekster ikke skal leses som spesifikasjoner. Fire separate sammenstøt (motstrid) går an å peke på i materialet:
Prisene i tabellen over oppdateres når butikkenes produktflyter oppdateres, men sjekk alltid sluttprisen i kassen. Fraktkostnaden kommer i tillegg hos samtlige fem butikker i denne prisklassen — flytene oppgir 29 SEK hos Blush Me og SexleksakerOutlet, 39 SEK hos Mshop og 69 SEK hos Joyland — noe som i praksis jevner ut forskjellen mellom de tre billigste med noen titalls kroner.
Den passer deg som vet at du vil ha et produkt som beveger seg av seg selv, og som vil kunne styre støt, G-punktsstimulering og klitorisstimulering hver for seg i stedet for å gå gjennom ferdige programmer. Den passer deg som vil ha en skikkelig stor innstikksdybde — cirka 15 centimeter ifølge butikkene — og som ikke har noe imot et fysisk stort produkt. Og den passer deg som vil ha alt dette for under fire hundre kroner, noe som i denne produktklassen er bemerkelsesverdig lavt.
Den passer ikke deg som vil ha noe lite og diskret; 265 millimeter og 288,5 gram ligger i den øvre delen av kategorien. Den passer ikke deg som vil kunne legge produktet i badekaret, siden IPX6 dekker vannsprut, men ikke neddykking. Den passer ikke deg som vil kunne lade med samme kabel som telefonen. Og den passer definitivt ikke deg som krever oppgitt batterikapasitet, ladetid, driftstid, lydnivå og en materialdeklarasjon før kjøp — på samtlige disse punktene oppgir produsenten ingenting.
En sak til hører hjemme i vurderingen. Støtfunksjonen er den funksjonen som skiller dette produktet fra både systermodellen Tess og fra de fleste rabbitvibratorer i samme prisklasse. Er du usikker på om mekanisk bevegelse er noe du vil ha, er 395 SEK en billig måte å finne ut av det på — men hvis du allerede vet at du foretrekker ren vibrasjon, betaler du for en motor du ikke kommer til å bruke, og da er Tess like mye penger for et lettere produkt.
Produsenten publiserer ingen frivillig forbrukergaranti for Good Vibes Only Lisa, verken på produktsiden eller på merkevaresiden. Ingen av de fem svenske butikkene oppgir heller noen produsentgaranti i sine produktdata. Det er en reell forskjell fra merker som Lelo, som oppgir to års produsentgaranti pluss tiårig kvalitetsgaranti for Ina Wave 2, og dette bør veies inn når man sammenligner et produkt for 395 SEK med et for 1 195.
Det som derimot alltid gjelder, er dine lovpålagte rettigheter, og de er ikke avhengige av hva produsenten utfester. I henhold til konsumentköplagen har du tre års reklamasjonsrett ved feil på varen. Ved distanskjøp gjelder dessuten angrerett i fjorten dager i henhold til lagen om distansavtal och avtal utanför affärslokaler. Vær oppmerksom på at angreretten i praksis er begrenset for hygieneartikler som er brutt ut av en forseglet forpakning — reklamasjonsretten ved feil gjelder derimot alltid. Har du spørsmål om hva som gjelder i ditt tilfelle, veileder Konsumentverket via Hallå konsument.
En butikkopplysning er verdt å løfte fram i denne sammenhengen: Joyland oppgir 365 dagers åpent kjøp. Det er en frivillig utfästelse fra butikken, ikke en rettighet i henhold til lov, og den gjelder bare den butikken — men på et produkt uten tilverkargaranti er det en forskjell som faktisk betyr noe, og den koster 26 SEK sammenlignet med billigste butikk.
Til slutt: siden produktet er merket med WEEE-symbolet og inneholder et fastmontert litiumionbatteri, skal det leveres til elektronikkgjenvinning når det er forbrukt, ikke i husholdningsavfallet. Det er ikke et garanti-spørsmål, men det er den eneste avfallsanvisningen produsenten faktisk gir — preget i silikonen på produktets baksida.
Good Vibes Only Lisa Thrusting Rabbit Vibrator ligger på plats 9 av 12 på støtvibrator best i test, der hele kategorien settes opp mot hverandre på fem felles kriterier. Guiden vinns av Fun Factory Bi Stronic Arc Thrusting Rabbit Pulsator.
Hver tallopplysning i teksten kan spores tilbake til en av kildene nedenfor. Lenker ble kontrollert manuelt ved det oppgitte tidspunktet.
Denne siden er maskinoversatt fra svensk. Les originalen på svensk