
Anmeldelse
Anmeldelse: Satisfyer Pro 2 Next Generation
Billigst av de bredt solgte — 219 SEK og 15 års garanti.
29. juli 2026

Omtale · Rabbitvibrator · Dobbel stimulering
Lelos mest solgte rabbitvibrator vurdert opp mot produsentens egne spesifikasjoner og prisdata fra fem svenske butikker. Ti vibrasjonsnivåer, kroppsnær silikon og ABS, 200 × 65 × 45 millimeter, 150 gram, opptil to timers driftstid og to års garanti — men uten publisert IPX-klassifisering, uten målt lydnivå og med to ulike batterikapasiteter i produsentens eget materiale.
En veldesignet og enkel dobbeltvibrator: ti nivåer med separate reguleringer for mønster og styrke, silikon over hele den kroppsnære delen, 150 gram og opptil to timers drift. Det som trekker ned vurderingen, er dokumentasjonen heller enn produktet — Lelo publiserer ingen IPX-klassifisering, ingen desibelverdi, og oppgir batteriet til 500 mAh på produktsiden, men 520 mAh i sin egen manual. Legg til en produkttilpasset DC-ladekontakt og en tiårsgaranti som i virkeligheten er en rabattkupong, så er det tydelig hva du betaler for og hva du ikke får.
Lelo Ina 3 er den tredje generasjonen av merkets mest solgte rabbitvibrator. Formen er den samme som før: en bøyd, innstikkbar arm for G-punktet og en kortere, frittstående arm som ligger utenpå mot klitoris, med to motorer som arbeider samtidig. Produsenten kaller konstruksjonen en dobbeltvirkende massasjestav, og det er nettopp samtidigheten som er hele poenget med produktkategorien.
Spesifikasjonen ser slik ut ifølge Lelo: kroppsvennlig silikon og ABS-plast, målene 200 × 65 × 45 millimeter, innstikkbar lengde 110 millimeter, diameter 37,09 millimeter, vekt 150 gram, ti vibrasjonsinnstillinger, et grensesnitt med fire knapper, frekvens 60 hertz, litiumionbatteri på 3,7 volt, to timers ladetid, opptil to timers driftstid og opptil 90 dagers standby. Produktet oppgis å være 100 prosent vanntett og slår seg av automatisk etter 20 minutter uten knappetrykk. I Sverige selges artikkelen av fem butikker til priser mellom 1 259 og 1 695 SEK, og to av dem hadde den på lager ved priskontrollen 29. juli 2026.
Denne gjennomgangen handler utelukkende om den lysegrønne varianten med EAN 7350075028304, fargen Lelo kaller Seaweed. Modellen produseres i tre farger, og hver farge har sitt eget EAN: Coral er 7350075028298, Seaweed er 7350075028304 og Seafoam er 7350075028311. Koblingen mellom tall og farge går an å lese ut av varianttabellene hos både Lekosmek og Taboo, og Sexonic oppgir samme nummer i EAN13-feltet på siden for Seaweed. Funksjonelt er fargene identiske, men flere svenske butikker selger alle tre under samme produktside, så sjekk nummeret før du sammenligner priser.
En kaninvibrator er et to-delt produkt: en innstikkbar del som rettes mot fremre vaginalvegg, og en ytre arm som hviler mot klitoris. Navnet kommer av at den ytre armen på de tidligste modellene var formet som et kaninhode med to ører. Poenget er at begge områdene stimuleres samtidig uten at du trenger å holde i to produkter, og det er også derfor passformen er avgjørende på en måte som den ikke er for en enkel stav: hvis avstanden mellom armene ikke stemmer med anatomien din, hjelper det ikke med flere vibrasjonsmoduser.
Det som skiller Ina 3 fra en generisk kaninvibrator, er først og fremst tre ting som lar seg dokumentere i produsentens egne opplysninger. Den første er at armene er faste i forhold til hverandre — det finnes ingen ledd eller justering, og vinkelen er støpt. Den andre er at grepet er i ABS-plast, mens hele den kroppsnære delen er silikon, som gir en stiv bunn å holde i og en myk topp. Den tredje er at Lelo oppgir 30 prosent mer kraft enn forgjengeren, og at antallet moduser er økt til ti, som er den eneste forpliktelsen produsenten gjør om at generasjonsskiftet faktisk merkes.
Det som lar seg fastslå om nettopp kraftpåstanden, er at den er relativ, ikke absolutt. Tretti prosent mer enn Ina 2 sier ingenting om hvordan produktet forholder seg til en konkurrent, siden Lelo ikke publiserer noe mål på amplituden, motoreffekt eller vibrasjonsstyrke verken på produktsiden eller i manualen. Frekvensen 60 hertz er det eneste tekniske tallet om selve vibrasjonen som produsenten skriver ut, og dette tallet sier noe om vibrasjonens karakter — 60 hertz er en sammenligningsvis rask, overflatisk vibrasjon snarere enn en langsom, dyp rumble — men ingenting om hvor hardt den slår.
Lelos navngivning på Ina-serien er forvirrende på en måte som koster penger hvis man tar feil, siden to av modellene har nøyaktig samme utvendige mål og nesten samme pris.
Forskjellen mellom Ina 3 og Ina Wave 2 er altså ikke størrelsen, ikke materialet og heller ikke batteriet — Lelo oppgir samme ladetid, samme driftstid og samme standby for begge. Forskjellen er at Wave-modellen tilfører en mekanisk bevegelse i tillegg til vibrasjonen. Hvis du bare vil ha vibrasjon i to retninger, er Ina 3 den enklere og billigere veien dit. Hvis du vil ha bevegelse, skal du ikke kjøpe Ina 3 og så bli skuffet.
Materialspørsmålet er den eneste egenskapen ved et intimprodukt som ikke lar seg kompensere for med vane eller stell, og det avgjør om produktet fortsatt er hygienisk om fem år. Lelo oppgir to materialer for Ina 3: kroppsnær silikon og ABS-plast. Det er en mer ærlig oppgave enn den eneste materiallinjen som flere forhandlere skriver ut, men den krever en presisering for å bli nyttig.
Produsenten deler ikke opp materialene stykke for stykke i sin spesifikasjon, men oppdelingen kan leses direkte ut av Lelos egne produktbilder: den fargede delen — hele den innstikkbare armen og hele klitorisarmen — er silikon, mens den hvite, avsmalnende delen i grepet med de fire knappene er hardplast. Det betyr at alt som er ment å ligge mot slimhinne er silikon, og at plasten sitter der hånden holder.
Det er en viktigere inndeling enn det høres ut som. Silikon er et porfritt materiale, og en porfri overflate kan rengjøres fordi det ikke finnes mikroskopiske hulrom der rester kan bli igjen. ABS er også porfritt, men det er hardt og tar ikke opp kroppstemperatur på samme måte. Konsekvensen i praksis er at den delen som skal kjennes myk gjør det, mens grepet beholder formen når du trykker — som er selve grunnen til at konstruksjonen ser ut som den gjør. Sammenligningen går rett mot We-Vibe Nova 2, som er helsilikon og derfor myk også i grepet: mykere i hånden, men samtidig uten den stive bunnplaten som gjør at en fast vinkel kan presses mot kroppen.
Skjøten mellom silikonet og plasten er det eneste punktet i konstruksjonen som fortjener oppmerksomhet ved rengjøring. Overgangen er støpt og sitter litt over knappene, og det er der rester av glidemiddel samler seg dersom produktet bare tørkes av i stedet for å skylles. Siden hele produktet ifølge produsenten er vanntett, er det ingen praktisk begrensning, bare en påminnelse om hvor du skal se.
Ftalater er en gruppe mykgjørere som brukes for å gjøre plast — først og fremst mykgjort PVC — bøyelig. Kjemikalietilsynet beskriver dem som stoffer som kan påvirke hormonsystemet og vanskeliggjøre formering, og flere av dem er derfor begrenset eller forbudt i EU i et stort antall produkter. Kategorien sexleketøy er stadig gjenstand for tilsyn nettopp fordi den inneholder mykgjort plast som ligger mot hud og slimhinne.
Her må beskjeden bli presis. Lelo oppgir ikke ordene ftalatfri, BPA-fri eller lateksfri på produktsiden for Ina 3, og ikke heller i nettmanualen. Det produsenten skriver er dels at materialet er kroppsvennlig silikon og ABS-plast, dels at produktet oppfyller den internasjonale standarden ISO 3533, som Lelo beskriver som en garanti for at produksjonsmaterialene er trygge for kontakt med genitalier. Det er en annen type forpliktelse enn en materialerklæring: den henviser til en standard i stedet for å liste opp hvilke stoffer som er utelukket.
Forhandleren Vuxen går lenger enn produsenten og oppgir materialet som «100 % Premium Silicone» samt «kroppssikkert og fritt for ftalater». Denne formuleringen sies altså av butikken, ikke av Lelo, og den er dessuten ufullstendig på ett punkt: produsenten oppgir uttrykkelig to materialer, silikon og ABS-plast, ikke hundre prosent silikon. Saklig sett er butikken likevel på riktig spor når det gjelder selve ftalatspørsmålet — silikon krever ikke ftalatmykgjørere for å bli mykt, fordi mykheten kommer fra polymerens egen struktur, og ABS er en hard termoplast som heller ikke mykgjøres med ftalater. Men vil du ha det svart på hvitt fra Lelo, må du nøye deg med henvisningen til ISO 3533.
Lelo oppgir yttermålene 200 × 65 × 45 millimeter, en innstikkbar lengde på 110 millimeter og en diameter på 37,09 millimeter. Vekten oppgis til 150 gram, og manualen presiserer den til weight (only product) — altså produktet alene, uten emballasje, kabel og pose. Det er en velkommen presisering; mange produsenter oppgir en vekt uten å si hva som inngår i den, og forskjellen mellom produktvekt og fraktvekt kan være flere hundre gram.
Hva disse målene betyr i praksis, går an å regne på. En diameter på 37,09 millimeter tilsvarer en omkrets på omtrent 116 millimeter, noe som plasserer den innstikkbare armen i den øvre halvdelen av kategorien, men langt fra ytterpunktene. Elleve centimeter innstikkbar lengde er en mellomlengde som er valgt for å nå den fremre vaginalveggen heller enn for dypere innføring — det er et G-punktsprodukt, ikke et lengdeprodukt. Total lengde på 20 centimeter betyr samtidig at omtrent ni centimeter alltid er utenfor kroppen, og det er der både klitorisarmen og håndgrepet skal få plass.
Bredden 65 millimeter er målet mellom de to armenes ytterkanter, og det er tallet som avgjør om produktet passer. Hvis avstanden ikke stemmer med anatomien din, vil klitorisarmen enten ligge for høyt eller presses ut når den innstikkbare delen er på plass. Det finnes ingen justering på Ina 3, og det er den største enkelt-risikoen ved å kjøpe en rabbitvibrator uten å kunne teste den.
Et sammenligningsperspektiv setter målene i sammenheng. Lelo Ina Wave 2 har nøyaktig de samme yttermålene og samme innstikkbare lengde, men veier 176 gram, altså 26 gram mer — det er vekten av den ekstra mekanikken. We-Vibe Nova 2 måler 217 × 85 × 39 millimeter og er altså både lengre og merkbart bredere mellom armene, men noe tynnere. At Nova 2 er 20 millimeter bredere, er ikke en detalj, men hele forskjellen i hvem produktet passer.
Brukergrensesnittet på Ina 3 består av fire knapper på det hvite grepet, og produsentens manual navngir dem: én plussknapp og én minusknapp for intensitet, samt to pilknapper for å bla mellom de ti vibrasjonsmønstrene. Det finnes ingen egen på/av-knapp — plussknappen gjør den jobben. Fire knapper er ett nivå enklere enn søstermodellen Ina Wave 2, som har fem, og ett nivå mer avansert enn de tofasede produktene som dominerer den billigere delen av kategorien.
Produktet leveres låst for transport. I følge manualen låser du opp den ved å holde pluss og minus trykket inn samtidig i tre sekunder til lampen tennes, alternativt ved å koble til laderen. Deretter starter du med ett trykk på plusknappen, øker styrken med flere trykk på samme knapp, reduserer med minusknappen og slår av ved å holde minusknappen trykket inn. Pilknappene bytter mellom de ti mønstrene.
Her er det en avvikelse i produsentens eget materiale som er verdt å kjenne til før du blir irritert på produktet. Avsnittet «Getting Started» oppgir tre sekunder for å låse opp grensesnittet, mens feilsøkingsavsnittet lenger bak i samme manual skriver at du skal holde pluss og minus inne i fem sekunder hvis grensesnittet er låst. Manualen oppgir altså to ulike tider for samme handling. Det praktiske rådet er enkelt: hold knappene nede til lampen reagerer, ikke i et bestemt antall sekunder.
Transportlåsen i seg selv er en gjennomtenkt detalj som flere produsenter burde ha. Et produkt som ikke kan starte av seg selv i en veske, er både stillere og mer strømsparende når det gjelder batteri, og Lelo har i tillegg supplert med automatisk avstengning etter 20 minutter uten knappetrykk. Denne grensen er kort — kortere enn den oppgitte driftstiden på to timer — og det er med vilje: 20 minutter er en sikkerhetsavstengning mot at produktet blir glemt slått på, ikke en bruksbegrensning, siden hvert knappetrykk nullstiller telleren.
Ti moduser høres mye ut, og det er flere enn de fleste bruker. Lelo beskriver spennet som et plagsomt mumlende til en tilfredsstillende puls, men publiserer ingen tabell over hva hvert enkelt modus gjør — det finnes ingen oppregning av hvilke som har jevne vibrasjoner, hvilke som er pulserende og hvilke som er stigende, verken på produktsiden eller i manualen.
Det som kan slås fast, er strukturen: intensitet og mønster er to uavhengige kontroller. Du velger mønstre med pilknappene og styrke med pluss og minus, og det betyr at antallet kombinasjoner er større enn ti. Det er en bedre løsning enn den vanlige enknappskonstruksjonen der hvert trykk bytter både mønster og styrke samtidig, fordi du kan beholde et mønster du liker og bare skru opp det. Mønsteret i produktklassen er ellers at de jevne vibrasjonene brukes mest, og at de pulserende programmene testes én gang og deretter sjelden igjen.
En ting til hører hjemme her. Ina 3 har to motorer, én i hver arm, men grensesnittet styrer dem sammen. Det finnes ingen mulighet til å kjøre klitorisarmen på høy styrke og den uttakbare på lav, noe som er en reell funksjonsbegrensning sammenlignet med de dyrere produktene som har separate kontroller. Hvis du vil ha den typen kontroll, er ikke Ina 3 produktet.
Spørsmålet om hvor stille en vibrator er, hører til blant de vanligste før kjøp, og der må svaret bli ærlig: Lelo oppgir ingen målt desibelverdi for Ina 3, verken på produktsiden eller i nettmanualen. Det eneste tallet som har med lyd å gjøre overhodet, er frekvensen 60 hertz, og den beskriver vibrasjonens takt, ikke hvor mye lyd den avgir.
Forhandleren Lekosmek beskriver motoren som stille i sin produkttekst, men det er en butikkformulering uten måleverdier bak seg, og den skal ikke leses som en spesifikasjon. Nettsteder som oppgir et eksakt desibeltall for Ina 3, oppgir enten en egen måling eller en verdi uten kilde hos produsenten.
Det som derimot er mulig å resonnere rundt, er konstruksjonen. En dobbelvibrator med to motorer i et hus der den ene halvdelen er hard plast, har flere lydveier enn en enkel silikonstav, fordi plast leder lyd bedre enn silikon. Samtidig sitter begge motorene inne i silikonkroppen og ikke i plastdelen, noe som virker i motsatt retning. Uten en måling er det spekulasjon, og derfor står linjen tom i spesifikasjonstabellen i stedet for å fylles med et tall.
Et praktisk råd som gjelder uansett modell: legg produktet på et mykt underlag mellom brukene, og unngå å la det ligge og vibrere på en hard bordplate. Platen fungerer som en resonansboks og forsterker lyden betydelig mer enn forskjellen mellom to modeller gjør.
Lelo oppgir at Ina 3 er 100 prosent vanntett, og manualen gjentar det med tillegg om at produktet derfor er enkelt å rengjøre: skyll av, spray med rengjøringsmiddel for intime produkter, skyll igjen og la tørke. Produsenten skriver også at silikonen kan vaskes med varmt vann og antibakteriell såpe.
Formuleringen «100 prosent vanntett» er en markedsføringsformulering, ikke en teknisk klassifisering. Lelo oppgir ingen IP-klassifisering for Ina 3 — verken IPX7 eller en annen verdi — verken på produktsiden eller i manualen. Det er en reell forskjell sammenlignet med for eksempel We-Vibe Nova 2, som uttrykkelig oppgis å være IPX7-klassifisert, fordi en IP-klassifisering ifølge standarden IEC 60529 er knyttet til en bestemt test: IPX7 innebærer nedsenking til en meters dybde i 30 minutter, mens IPX5 bare innebærer beskyttelse mot vannsprut.
Forskjellen mellom de to er avgjørende i praksis. IPX5 dekker dusj og avskylling, men ikke badekar. IPX7 dekker nedsenking. At en produsent skriver «helt vanntett» uten å oppgi en klasse, betyr ikke at produktet er dårligere, men det betyr at forpliktelsen ikke kan kontrolleres mot en test — og det er akkurat den typen oppgave en sammenligning skal vise som manglende, i stedet for å gjette.
Spørsmålet kompliseres dessuten av at en av de svenske butikkene oppgir en klasse på eget initiativ. Taboo skriver «Vannbestandig IPx5: Ja» i sin spesifikasjonstabell. Opplysningen kommer fra butikken, ikke fra Lelo, og den er strengere enn produsentens egen formulering. Går man etter butikken, bør produktet ikke senkes ned i et badekar; går man etter produsenten, spiller det ingen rolle. Ved en slik konflikt vinner produsenten, men avviket er verdt å kjenne til hvis du spesifikt vil bruke produktet i badet.
Bruksanvisningens anvisninger er uvanlig konkrete og tåler å siteres. Skyll av produktet og spray med et rengjøringsmiddel beregnet for intime produkter, skyll igjen og la tørke. Alternativt vaskes silikonet med varmt vann og antibakteriell såpe, skylles med rent, varmt vann og tørkes med en lofri klut. Lelo skriver uttrykkelig at rengjøringsmidler som inneholder alkohol, bensin eller aceton aldri må brukes.
Spørsmålet om glidemiddel besvares like tydelig. Produsenten skriver at håndkremer og silikonbaserte glidemidler kan gjøre silikonet permanent klissete. Det er nøyaktig det som skjer: Silikonbasert glidemiddel angriper silikoneoverflaten over tid og gjør den klissete og etter hvert porøs, og en porøs overflate lar seg ikke lenger rengjøre ordentlig, bare bytte ut. Vannbasert glidemiddel er det eneste som ikke påvirker materialet. Oljebaserte produkter som kokosolje etterlater dessuten et belegg som er vanskelig å få bort.
Når det gjelder oppbevaring, oppgir Lelo at produktet skal holdes unna direkte sollys, aldri utsettes for ekstrem varme, og oppbevares støvfritt og adskilt fra produkter av andre materialer. Det siste punktet er ikke en formalitet: silikon som ligger inntil enkelte myke plasttyper kan reagere og bli klissete i kontaktflaten. Satinposen som følger med i pakken, løser problemet, og det er derfor den finnes.
Bruksanvisningen tar dessuten opp to sikkerhetspunkter som sjelden står i butikkskriftene. Den som er gravid, har pacemaker, diabetes, flebitt, trombose eller en annen tilstand, bør rådføre seg med helsevesenet om risikoen for blodpropp før et massasjeprodukt brukes. Og produktet skal ifølge bruksanvisningen bare mates med beskyttelseslænsspenning, altså via den medfølgende laderen, og ikke via improviserte strømaggregater.
Lelo oppgir driftstiden til opptil to timer og ladetiden til to timer ved 5,0 volt og 500 milliampere. Standbytiden oppgis til opptil 90 dager, som er tallet som i praksis avgjør om produktet er ladet når du vil bruke det. To timers drift er midt i kategorien: We-Vibe oppgir 120 minutter for Nova 2 og lader den på 90 minutter, altså samme driftstid, men en halv time raskere lading.
Ladingen skjer via en medfølgende USB-kabel som avsluttes i en rund DC-kontakt. Manualen beskriver fremgangsmåten: du plugger DC-kontakten inn i DC-porten i bunnen av produktet, og deretter pulserer lysdioden på grensesnittet under lading og lyser med fast lys når produktet er fulladet etter cirka to timer. Når batteriet begynner å bli tomt, blinker lysdioden rødt. Produsenten skriver uttrykkelig at bare originalladeren fra Lelo får brukes.
Løsningsmåten for lading er den tydeligste svakheten i konstruksjonen sett til hverdagen. Ina 3 lades verken med USB-C eller med en magnetkontakt, men med en produktspecifik DC-plugg, og det innebærer tre ting. For det første finnes det en fysisk åpning i huset, i motsetning til konkurrentene med magnetlading. For det andre fungerer ingen vanlig telefonkabel som erstatning — mister du kabelen, må du skaffe en ny fra produsenten. For det tredje er ladekabelen en forbruksdel som, ifølge Lelos garantivilkår, faller inn under unntaket for slitasje i stedet for under garantien. We-Vibe Nova 2 lades til sammenligning med en USB-kabel som passer hvilken som helst USB-port eller hvilket som helst standard nettadapter.
Her finnes det en avvikelse i Lel o egne materialer som fortjener å bli skrevet ut. Produktsiden for Ina 3 oppgir batteriet til Li-ion 500 mAh 3,7 V. Onlinemanualen for samme produkt oppgir Li-Ion 520 mAh 3,7 V. Det er altså to ulike kapasiteter fra samme produsent for samme modell, og begge dokumentene er publisert av Lelo selv.
Forskjellen på 20 milliampere-timer er fire prosent og har ingen praktisk betydning for driftstiden, men den sier noe om hvordan spesifikasjoner i denne bransjen skal leses. Et indisium på hvilket tall som er det riktige: søstermodellen Ina Wave 2, som deler kasse med Ina 3 ned til millimeteren, oppgis av Lelo til 520 mAh på sin produktside. At manualen og den nærmest identiske modellen sier 520, mens produktsiden sier 500, gjør det rimelig at 500 er en avrunding eller en skrivefeil — men siden produsenten ikke har rettet det ene eller det andre, oppgis begge verdiene i spesifikasjonstabellen nedenfor.
Det som gjelder generelt for litium-ion-batterier, gjelder også her: kapasiteten faller med antallet lade-/utladingssykluser, og produktet har det best hvis det lades regelmessig i stedet for å oppbevares helt utladet. Standbytiden på 90 dager betyr at én lading hver tredje måned er nok til at produktet alltid skal være klart. Lelo oppgir ikke om batteriet kan byttes, og manualen slår samtidig fast at ethvert forsøk på å åpne produktet opphever garantien — noe som i praksis innebærer at cellen bør betraktes som fast montert, og at produktets levetid er batteriets levetid.
1 butikker selger produktet. Laveste pris 1 350 NOK, høyeste 1 350 NOK — en forskjell på 0 prosent for nøyaktig samme vare. Prisene ble kontrollert 26. september 2026 og kan ha endret seg siden.
Produktsiden sier 500 mAh. Produsentens egen manual sier 520. Begge er publisert av Lelo, og ingen av dem er rettet.
To sammenligninger er relevante: mot LelOs egen dyrere søstermodell og mot den mest solgte rabbitvibratoren fra et konkurrerende premiummerke. Samtlige opplysninger nedenfor kommer fra henholdsvis produsentenes egne spesifikasjoner.
Ina Wave 2 er den nærmeste konkurrenten, og den kommer fra samme produsent. Målene er identiske ned til desimalen: 200 × 65 × 45 millimeter, 110 millimeter innstikkbar og 37,09 millimeter i diameter. Materialene er de samme — kroppsvennlig silikon og ABS-plast — og frekvensen er den samme, 60 hertz. Ladetiden er oppgitt til to timer for begge, driftstiden til opptil to timer for begge og standbytiden til 90 dager for begge. Leveranseinnholdet er det samme: produkt, USB-ladekabel, satengpose, garantikort og bruksanvisning.
Tre ting skiller dem fra hverandre i følge produsenten. Ina Wave 2 har en innstikkbar arm som beveger seg i en bølgebevegelse mot fremre vaginalvegg — funksjonen Lelo kaller WaveMotion — i tillegg til vibrasjonen. Den har tolv moduser i stedet for ti og et femknappsgrensesnitt i stedet for fire. Og den veier 176 gram mot 150, altså 26 gram mer, som er mekanikkens vekt. Batteriet er dessuten oppgitt til 520 mAh på Wave 2s produktside, samme tall som Ina 3s manual oppgir, men ikke det samme som Ina 3s produktside.
Konklusjonen er mer rett fram enn i de fleste modell-sammenligninger. Hvis det er bevegelsen du er ute etter, finnes det ingen snarvei — denne funksjonen finnes bare på Wave-modellen, og Ina 3 kommer aldri til å bli det produktet. Hvis det ikke er bevegelsen du er ute etter, får du samme kropp, samme materiale, samme batteritid og samme løfte om vanntetthet i den enklere modellen, med to moduser og én knapp mindre.
We-Vibe Nova 2 er rabbitvibratoren som oftest stilles opp mot Ina 3 i premiumsegmentet, og de to skiller seg på én måte som gjør valget ganske tydelig.
Nova 2 måler 217 × 85 × 39 millimeter. Den er altså 17 millimeter lengre og hele 20 millimeter bredere mellom armene enn Ina 3, men 6 millimeter tynnere. Materialet er oppgitt som kroppsvennlig silikon fremstilt uten ftalater, BPA og latex — altså både helsilikon og en uttrykkelig erklæring om utelukkede stoffer, to ting Lelo ikke oppgir for Ina 3. Kapslingsgraden er oppgitt til IPX7, som er en kontrollerbar prøvningsverdi i stedet for formuleringen «100 prosent vanntett». Driftstiden er oppgitt til opptil 120 minutter og ladetiden til opptil 90 minutter, altså samme driftstid som Ina 3, men raskere lading, og ladingen skjer med USB-kabel som passer enhver USB-port. Nova 2 har dessuten appstyring via We-Vibes egen app, inkludert styring på avstand. Garantien er to år, det samme som LelOs.
Det Ina 3 har som Nova 2 ikke har, er den mindre og smalere kroppen, den stive plastbunnen som gir et stødig grep, en publisert batterikapasitet i mAh og en publisert vibrasjonsfrekvens. Det Nova 2 har som Ina 3 ikke har, er en fleksibel klitorisarm som følger med i bevegelsen, en verifiserbar IPX-klasse, en fullstendig materialdeklarasjon, appstyring og en vanlig USB-lading. Hvis du velger etter oppgitt data og ladebekvemmelighet, vinner We-Vibe. Hvis du velger etter størrelse, enkelhet og å slippe en app, vinner Lelo.
Dette er produktet i sin prisklasse der de svenske butikkopplysningene spriker mest, og siden motstridende opplysninger i seg selv er et resultat, blir de her oppført i stedet for å vaskes bort. Regelen er enkel: sier en butikk imot produsenten, vinner produsenten, men avviket noteres.
Taboo angir i sin spesifikasjonstabell vekten 348 gram, ladetiden cirka 300 minutter, brukstiden cirka 90–120 minutter og kapslingsklassen IPx5. Tre av de fire opplysningene avviker fra Lelo, som oppgir 150 gram, 120 minutters ladetid og opp til 120 minutters driftstid uten IP-klasse. Vektopplysningen på 348 gram er sannsynligvis en fraktvekt eller en vekt som inkluderer emballasje — Lelos manual presiserer sine 150 gram til å gjelde bare selve produktet — og ladetiden på 300 minutter mangler motstykke i produsentens materiale.
Lekosmek skriver at ladetiden er 120 minutter, noe som stemmer med produsenten, men at brukstiden er cirka 90 minutter, som er en halvtime kortere enn Lelos «opptil 2 h». Butikken oppgir også sitt eget artikkelnummer K8441H.
Vuxen ligger nærmest produsenten og skriver at to timers lading gir to timers bruk, men oppgir samtidig en materialopplysning som Lelo ikke gjør: «100 % Premium Silicone» og «fri for ftalater». Butikken oppgir artikkelnummeret L8441 og bekrefter at USB-ladekabel, oppbevaringspose og bruksanvisning inngår.
Joyme gjengir Lelos spesifikasjonsliste nærmest ordrett på svensk, inkludert 500 mAh, 60 hertz og 37,09 millimeters diameter, og er dermed den butikken hvis produktside er mest nyttig som underlag. Sexonic publiserer ingen spesifikasjonstabell men oppgir EAN13 7350075028304 i sitt datafelt, som er kontrollen som binder artikkelen til riktig farge.
Konklusjonen for deg som kjøper: les spesifikasjonen hos Joyme eller hos Lelo, ikke hos den butikken som tilfeldigvis har lavest pris. Forskjellen mellom 150 og 348 gram er ikke en detalj, men forskjellen mellom et produkt du holder med to fingre og et du holder med hele hånden — og i dette tilfellet er det det lavere tallet som stemmer.
Fem svenske butikker selger artikkelen med EAN 7350075028304. Billigst er Lekosmek på 1 259 SEK, dyrest er Vuxen på 1 695 SEK. Det er 436 SEK eller 35 prosents forskjell for nøyaktig samme artikkelnummer, samme farge og samme emballasje.
Lagersituasjonen er minst like viktig som prisforskjellene her. Kun to av de fem butikkene hadde produktet på lager ved priskontrollen den 29. juli 2026: Joyme på 1 599 SEK og Vuxen på 1 695 SEK. Det betyr at forskjellen mellom billigste og nest billigste faktiske tilgjengelige eksemplarer er 96 SEK, ikke 436. De tre lavere prisene hos Lekosmek, Taboo og Sexonic ligger fortsatt i strømmer for artikler som var utsolgt, og en pris i en strøm for en utsolgt vare er sjelden den prisen som gjelder når varen kommer inn igjen.
Prisforskjellene skyldes ikke at noen butikk selger en annen variant. Samtlige fem oppgir artikkelen enten under EAN 7350075028304 eller under et eget artikkelnummer knyttet til nettopp Seaweed — Lekosmek bruker K8441H, Vuxen bruker L8441 og Sexonic bruker EAN-nummeret rett og slett. Det handler altså om butikkens egen prissetting av marginer, og i denne prisklassen er det verdt noen minutters sammenligning før man betaler.
Prisene i tabellen ovenfor oppdateres når butikkens produktstrømmer oppdateres, men sjekk alltid sluttprisen i kassen. Fraktkostnad kommer i tillegg hos de fleste butikker under en viss ordreverdi, og i denne prisklassen ligger begge butikkene som har varen hjemme sannsynligvis over grensen for fri frakt — noe som gjør at de 96 kronene er hele forskjellen.
Den passer deg som vil ha samtidig stimulering av G-punkt og klitoris i et produkt som er enkelt å styre, med to uavhengige reguleringer for mønster og styrke i stedet for én knapp som bytter alt på én gang. Den passer deg som vil ha et stivt underlag å holde i, og som foretrekker en smalere rabbit — 65 millimeter mellom armene mot We-Vibe Nova 2s 85. Den passer deg som vil kunne skylle av hele produktet under rennende vann, og deg som vil slippe en app helt.
Den passer ikke deg som vil ha bevegelse og ikke bare vibrasjon — der er Lelo Ina Wave 2 riktig produkt innenfor samme merkevare, med nøyaktig samme yttermål. Den passer ikke deg som krever en publisert IPX-klasse eller en målt desibelverdi før kjøp, siden Lelo ikke publiserer noe av delene for denne modellen. Den passer ikke deg som vil styre de to motorene hver for seg. Og den passer ikke deg som vil kunne lade med samme kabel som telefonen: DC-pluggen er produkttilpasset og krever original-laderen.
En ting til hører hjemme i beslutningen. Passformen på en rabbitvibrator er individuell på en måte som ingen spesifikasjon kan løse. Målene 65 millimeter i bredde og 110 millimeter i innstikk er faste, armene er støpt i sin vinkel, og det finnes ingen justering. Er du usikker på om denne geometrien passer deg, er det spørsmålet du skal stille deg — ikke om ti innstillinger er nok. Angreretten ved nettkjøp er dessuten i praksis begrenset for denne produktkategorien så snart forseglingen er brutt, noe som gjør forhåndsvurderingen viktigere enn vanlig.
Lelos produktside oppgir to års garanti regnet fra kjøpsdato, med det tillegg at du kan melde inn en feil innenfor denne tiden og få en kostnadsfri erstatningsprodukt dersom du har lagret kvitteringen. Garantivilkårene for EU presiserer at garantien gjelder over hele verden, at den dekker feil i materiale og utførelse som påvirker funksjonen, og at den krever at du registrerer produktets serienummer på en konto hos Lelo.
Netthåndboken for Ina 3 oppgir derimot ett års begrenset garanti, ikke to, og henviser til at garantien aktiveres ved å registrere nummeret på det medfølgende ekthetskortet. Håndboken er datert 2021 og beskriver sannsynligvis et eldre vilkår enn det som gjelder i dag, men avviket finnes i produsentens eget materiale, og er verdt å kjenne til hvis du får håndboken i hånden og lurer. Ved en konflikt mellom produktsiden og en eldre håndbok er det de gjeldende garantivilkårene på lelo.com som gjelder.
Den såkalte tiårige kvalitetsgarantien fortjener en presisering, siden den siteres flittig i butikkttekster og får det til å høres ut som ti års garanti. I følge Lelos egne vilkår er den ikke en garanti, men en rabatt: oppdager du en feil etter de to garantiårene, eller mangler du kjøpsbevis, tilbys du 50 prosents rabatt på en ny produkt i Lelos egen webbutik. Fordelen kan utnyttes én gang, er begrenset til fem artikler per ordre og unntar pakker og Luxe-sortimentet. Du får altså ingen reparasjon og ingen erstatningsprodukt, bare en rabattkode — og den gjelder bare i Lelos butikk, ikke hos noen av de fem svenske butikkene nevnt over.
Les også unntakene i den ordinære garantien før du regner med den. Den dekker ikke kosmetisk slitasje, ikke skader forårsaket av uhell, feil bruk eller vanvård, og hvert forsøk på å åpne eller ta fra hverandre produktet eller dets tilbehør opphever garantien. Siden batteriet sitter inne i et hus som ikke får åpnes, betyr det i praksis at et utladet batteri, når garantitiden er over, betyr slutten for produktet.
Det som derimot alltid gjelder, er de lovfestede rettighetene dine. I henhold til konsumentköplagen har du tre års reklamasjonsrett ved feil på varen, uansett hva produsenten lover – altså ett år lenger enn Lelos egen garanti. Ved distanskjøp gjelder dessuten angrerett i fjorten dager i henhold til lagen om distansavtal och avtal utanför affärslokaler. Vær oppmerksom på at angreretten i praksis er begrenset for hygieneartikler som er tatt ut av en forseglet forpakning – reklamasjonsretten ved feil gjelder imidlertid alltid. Har du spørsmål om hva som gjelder i ditt tilfelle, veileder Konsumentverket via Hallå konsument.
Lelo Ina 3 Rabbit Vibrator Seaweed er ikke med i noen rangering ennå. I best i test-guidene settes hele kategorier opp mot hverandre på fem felles kriterier, med det som ble valgt bort skrevet ut.
Hver tallopplysning i teksten kan spores tilbake til en av kildene nedenfor. Lenker ble kontrollert manuelt ved det oppgitte tidspunktet.
Denne siden er maskinoversatt fra svensk. Les originalen på svensk