
Anmeldelse
Anmeldelse: Satisfyer Pro 2 Next Generation
Billigst av de bredt solgte — 219 SEK, IPX7 og 15 års garanti.
29. juli 2026

Anmeldelse · Rabbitvibrator · Batteridrevet
Pretty Loves batteridrevne rabbitvibrator gjennomgått opp mot produsentens egne spesifikasjoner og prisdata fra fire svenske butikker. Tretti vibrasjonsfunksjoner, to separate motorer, 200 millimeter totalt med 100 millimeters innstikksdel, silikon og 117 grams nettovekt — men verken kapslingsklasse, driftstid, lydnivå eller garantitid publiseres av produsenten.
En billig inngangsmodell i rabbit-formatet med tretti vibrasjonsfunksjoner, to motorer og en silikonkledd overflate over hele den kroppsnære delen. Produsentens målskisse er uvanlig tydelig — 200 millimeter totalt, 100 millimeter innstikksdel og 33 millimeter bredde — men ellers er spesifikasjonen tynn. Ingen kapslingsgrad, ingen driftstid, ingen lydnivå og ingen garantitid publiseres, og flere butikker oppgir mål og vekt som motsier både produsenten og hverandre. Klitorisarmen sitter fast i en støpt vinkel, som avgjør om konstruksjonen passer deg eller ikke.
Pretty Love Alvis er en batteridrevet rabbitvibrator i silikon med to separate motorer og tretti vibrasjonsfunksjoner. Den ligger i den absolutte inngangsklassen i sortimentet: ingen app, ingen ladekabel, ingen oppladbart batteri og ingen display — bare to knapper, en bøyd skaftdel og en kortere arm som skal ligge mot klitoris mens skaftet er ført inn.
Spesifikasjonen ser slik ut ifølge produsenten: tretti vibrasjonsfunksjoner, materialet silikon, strømforsyning to AAA-batterier og en netto vekt på 117 gram. Produsentens egen målskisse oppgir 200 millimeter total lengde, 100 millimeter innstikksdel og 33 millimeter bredde. Emballasjen måler 210 × 80 × 40 millimeter. I Sverige selges artikkelen av fire butikker til priser mellom 222 og 295 SEK, og to av dem hadde den på lager ved priskontrollen den 12. september 2026.
Denne gjennomgangen handler om artikkelen med EAN 6959532313369. Nummeret er kontrollert mot produsentens egen produktside, der modellnummer BI-014263 står oppført med nøyaktig den strekkoden. Samtlige fire svenske butikker selger den samme artikkelen under dette nummeret, selv om de kaller den fire ulike ting — som er det første advarseltegnet på hvor lite som faktisk er dokumentert om dette produktet.
Det andre som er verdt å si direkte, er hva produsenten ikke publiserer. Det finnes ingen kapslingsklasse, ingen lydnivå, ingen opplysning om hvor lenge et par batterier varer, ingen garantitid og ingen erklæring om ftalater, BPA eller lateks. Det er fire til fem linjer som en europeisk premiumprodusent normalt fyller ut, og de mangler alle her. Det betyr ikke automatisk at produktet er dårligere, men det betyr at flere av påstandene som sirkulerer i butikkleddet, ikke lar seg tilbakeføre til noen som tar ansvar for dem.
En rabbitvibrator er en vibrator med to deler som arbeider samtidig: et skaft som føres inn og stimulerer innvendig, og en kortere arm som ligger utenpå mot klitoris. Navnet kommer fra de tidlige modellene der den ytre armen var formet som et kaninhode med to ører. Poenget med konstruksjonen er at begge kontaktpunktene stimuleres i samme bevegelse, i stedet for å kreve to produkter eller to hender.
Produsenten oppgir at Alvis har to motorer, og beskriver dem som separate: én i skaftet og én i klitorisarmen. Dette er en teknisk forskjell fra enklere konstruksjoner der én enkelt motor sitter i håndtaket, og vibrasjonen ledes ut i hele godset. Med to motorer sitter vibrasjonskilden nær hver sin kontaktflate, noe som gjør at energien ikke trenger å passere gjennom en lang silikonkropp før den når frem. Det som kan konstateres, er altså at konstruksjonen er den riktige for formålet — hvor kraftige de to motorene er i absolutte tall, publiserer produsenten imidlertid ikke.
Tilverkarens egen beskrivelse formulerer det slik: et innstikk-skaft for G-punktsvibrasjoner og en vibrerende arm mot klitoris, med tretti vibrasjonsfunksjoner og en satinmatt silikonyte. Det er hele den funksjonelle beskrivelsen som finnes fra tilverkarens side. Alt i tillegg som står i svenske butikktekster, er butikkenes egne formuleringer.
Her blir det innviklet, og det er verdt å rydde opp i før du sammenligner priser. Samme artikkel selges i Sverige under fire ulike produktnavn:
Hos produsenten heter den ikke noe av dette. Der listes den som artikkel BI-014263 under varemerket PRETTY LOVE, produsert av Liaoyang Baile Health Care Product Co., Ltd. Navnet Alvis dukker derimot opp trykket på produsentens egen emballasje, sammen med linjene "30 functions of vibration" og "Silicone". Så navnet er ekte — det er bare ikke det katalogen sorterer på.
To detaljer i butikkleddet fortjener en kommentar fordi de er direkte misvisende. Sexonic oppgir merkevarefeltet "HIGH TECH" i stedet for Pretty Love, noe som gjør at artikkelen ikke dukker opp når man filtrerer på merket. Og Taboo, som ellers beskriver produktet riktig som batteridrevet med to AAA-celler, har samtidig tagget den som "Laddningsbar Vibrator" (ladbar vibrator) på samme side. Alvis er ikke ladbar. Den har ikke innebygd batteri og ingen ladekontakt, noe som fremgår både av produsentens strømforsyningslinje og av produsentens eget bilde av batterirommet. Den som søker etter "ladbar rabbitvibrator" og lander her, kommer til å bli skuffet på et punkt som kunne vært unngått.
Materialspørsmålet er den eneste egenskapen ved et intimprodukt som ikke lar seg kompensere for med vane eller stell. Det avgjør om produktet fortsatt er hygienisk om noen år, og det avgjør hvilke glidemidler som kan brukes. Produsenten oppgir ett eneste materiale for Alvis: silikon.
Silikon er et porfritt materiale. En porfri overflate kan rengjøres, fordi det ikke finnes mikroskopiske hulrom der rester kan bli liggende igjen. Det er den enkelt viktigste egenskapen ved et materiale som skal ligge mot slimhinnen, og derfor veier materialdeklarasjonen tyngre enn nesten hverandre andre punkter i en spesifikasjon. Silikon krever heller ikke ftalatmykgjørere for å bli mykt — mykheten kommer av polymerens egen struktur — noe som gjør at ordet silikon i seg selv er en bedre beskjed enn betegnelser som TPE eller jellygummi, som ikke sier noe som helst om hvilke mykgjørere som inngår.
Samtidig er produsentens angivelse minimal. Den sier "Silicone" og ingenting mer. Ingen materialoppdeling per del publiseres av produsenten. Det som kan konstateres ut fra produsentens egne produktbilder, er at den fargede delen — skaftet og klitorisarmen, altså alt som har kroppskontakt — er matt silikon, mens håndtaket helt nederst er blank, hvit hardplast med to opphøyde knapper og en avskruvbar endekappe. Det er samme oppbygging som på de fleste batteridrevne vibratorene i denne prisklassen: silikon der det spiller en rolle, plast der batteriene sitter.
Taboo beskriver overflaten som "satinmatt silikon", noe som stemmer overens med produsentens egen formulering om satinfinish. En matt silikoneoverflate har en praktisk konsekvens: den gir mer friksjon mot tørr hud enn en blank overflate, og den drar til seg lo og støv hvis produktet oppbevares uten beskyttelse. Det er et argument for å legge den i en pose i esken i stedet for løst.
Ftalater er en gruppe mykgjørere som brukes for å gjøre plast, særlig mykgjort PVC, bøyelig. Kjemikalieinspeksjonen beskriver dem som stoffer som kan påvirke hormonsystemet og gjøre formering vanskeligere, og flere av dem er derfor begrenset eller forbudt i EU i et stort antall produkter. Denne produktkategorien er gjenstand for tilsyn, fordi den inneholder mykgjort plast mot hud og slimhinne.
Produsenten publiserer ingen erklæring om ftalater, BPA eller latex for BI-014263. Verken på produktsiden, på emballasjen eller i bildematerialet. Det er en tydelig forskjell fra We-Vibe, som for Nova 2 uttrykkelig skriver at materialet er produsert uten ftalater, BPA og latex. Fraværet av en erklæring er ikke et bevis for at noe uønsket inngår — som sagt trenger silikon ingen ftalatmykgjørere — men det innebærer at du ikke har noe dokument å støtte deg på hvis spørsmålet blir aktuelt.
For den som er latexallergisk, er det verdt å vite at latexopplysningen mangler helt. Latexallergi gir reaksjoner i slimhinnen raskere enn på vanlig hud, og et intimprodukt er derfor akkurat den bruken der opplysningen betyr noe. Er du allergisk og vil ha opplysningen skriftlig, er det et argument for å velge en produsent som faktisk skriver den ut.
Produsentens egen målskisse er den mest nyttige siden i hele materialet. Den angir tre mål: 200 millimeter fra tuppen til bunnen, 100 millimeter for den øvre delen ned til feste for klitorisarmen — altså innstikkdelen — og 33 millimeter for skaftets bredde på det bredeste stedet.
Det betyr i praksis at omtrent halvparten av produktets lengde er grep og batterirom. Tjue centimeter totalt høres mye ut, men det er ti centimeter som føres inn, og det er en beskjeden verdi i kategorien. En diameter på 33 millimeter derimot er ikke beskjeden: det tilsvarer litt over tre centimeter, noe som for mange er i den øvre delen av det som føles komfortabelt uten oppvarming. Sammenlignet med Lelo Ina 3, som produsenten oppgir til 110 millimeter innstikkdel og 37,09 millimeter diameter, er Alvis altså én centimeter kortere og fire millimeter smalere — de to modellene ligger med andre ord i samme størrelsesklasse, til tross for at prislappene ikke gjør det.
Her oppstår den første virkelige konflikten i materialet, og den er verdt å ta på alvor. Butikkenes måling stemmer ikke med produsentens, og butikkene stemmer heller ikke med hverandre. Blush Me oppgir 20,00 centimeter total lengde, 11,00 centimeter innførbar lengde og en diameter på 3,50 centimeter i både min- og maks-feltet. Lekosmek oppgir cirka 20 centimeter og cirka 3,3 centimeter. Grossisten Wasserman oppgir 20,5 centimeter totalt, 10,5 centimeter innførbart og opptil 3,3 centimeter. Produsenten sier 200, 100 og 33 millimeter. Spredningen er altså en centimeter på innførbar lengde og to millimeter på diameteren.
Regelen i slike situasjoner er enkel: produsenten vinner. Regn med 200 millimeter totalt, 100 millimeter innførbart og 33 millimeter i bredde. At Blush Me oppgir elleve centimeter innførbart og 3,5 centimeter i diameter er en butikkopplysning som avviker oppover fra produsentens egen tegning, og den som kjøper nettopp de tallene, risikerer å bli overrasket i feil retning.
Produsenten oppgir nettovekten til 117 gram. Dette tallet gjelder produktet slik det pakkes, altså uten batterier, siden batterier ikke er inkludert.
To butikker publiserer en egen vekt i produktflytene sine, og begge avviker. Lekosmek oppgir 100 gram, Taboo oppgir 80 gram. Det er sannsynlig at det dreier seg om fraktvekter som er lagt inn sjablongmessig, heller enn veide produktvekter, men forskjellen mellom butikkene sine egne opplysninger – 20 gram, altså en femtedel – viser hvor lite verdi den typen butikkdata har. Bruk produsentens 117 gram og ingenting annet.
En praktisk regneøvelse som faktisk betyr noe: to alkaliske AAA-celler veier ifølge Energizers datablad typisk 11,5 gram per stykk. Produktet i bruk veier da omtrent 117 pluss 23, altså rundt 140 gram. Det er lett i denne kategorien – Lelo oppgir 150 gram for Ina 3 uten at den har noen avtakbare batterier i det hele tatt – og det er i praksis en fordel, siden en rabbit-konstruksjon holdes på plass med håndleddet i lengre perioder.
Produsenten publiserer ingen opplysning om farge i attributtlisten sin. Produsentens egne produktbilder og bilde av emballasjen viser en lilla eller fuchsiafarget variant, mens Blush Me og Lekosmek oppgir fargen som Rosa, og grossisten Wasserman oppgir fiolett. Det er samme artikkelnummer og samme strekkode hos alle, så forskjellen ligger i hvordan hver enkelt butikk har oversatt fargen – ikke i at det skulle finnes flere varianter under samme EAN.
Grensesnittet er så enkelt det kan bli. Produsentens eget funksjonsbilde navngir de to knappene: den øvre er merket VIBRATION BUTTON, og den nedre ON/OFF. Begge sitter på fremsiden av håndtaket, i en opphøyd farget plate som gjør at de kan finnes uten å se. Det finnes ingen skjerm, ingen lysdiode som viser posisjon, og ingen fjernkontroll.
Det betyr i praksis at modiene steges fram i én og samme sløyfe med gjentatte trykk på vibrasjonsknappen, og at du ikke kan hoppe bakover. Vil du tilbake til en modus du nettopp har passert, må du gå hele runden om igjen. Det er hele konsekvensbeskrivelsen av et grensesnitt med to knapper og tretti moduser, og det er noe å tenke gjennom før kjøp – ikke fordi det er dårlig, men fordi det er den avveiningen prisen bygger på.
På/av-knappen starter og slår av produktet. Vibrasjonsknappen veksler mellom funksjonene. Siden de to motorene ifølge produsenten er separate, men bare har én felles styreenhet, styrer du dem ikke uavhengig av hverandre — hvert trinn i sløyfen er en ferdig kombinasjon av det skaftet og armen gjør. Dette er den sentrale forskjellen mot dyrere rabbit-modeller, som ofte har to knappesett eller en app og dermed lar deg kjøre kraftig innvendig vibrasjon mot svak utvendig, eller omvendt.
Produsenten oppgir ingen informasjon om hvorvidt produktet husker sist brukte posisjon når det slås av, og heller ingen automatisk avslåing eller noen låsemekanisme. En låsemekanisme er verdt å savne: et batteridrevet produkt med utvendige knapper kan slå seg på av seg selv i en veske. Den praktiske mottiltaket er enkelt og koster ingenting — skru av endekappen og ta ut ett av batteriene når produktet skal pakkes ned.
Tretti er et stort tall på en pakke, og produsenten trykker det både i attributtlisten og på kartongen. Det det ikke betyr, er tretti intensitetssteg. I denne produktkategorien består en slik sløyfe typisk av et fåtall jevne hastigheter etterfulgt av et stort antall mønstre: pulser, bølger, trapper og kombinasjoner av dem. Produsenten spesifiserer ikke hvordan de tretti funksjonene fordeler seg mellom jevn vibrasjon og mønstre, og ingen av de svenske butikkene gjør det heller.
Sammenligningen med et produkt som oppgir sitt grensesnitt, er opplysende. Lelo oppgir ti innstillinger for Ina 3 — en tredjedel så mange som Alvis — og det er likevel det dyrere og mer utstyrte produktet. Antallet posisjoner er med andre ord ingen kvalitetsindikator i denne kategorien, men et markedsføringstall. Det som faktisk påvirker opplevelsen, er hvor mange av posisjonene som er jevne hastigheter, og det tallet publiseres ingen steder.
Regn med at du i praksis kommer tilbake til tre eller fire av de tretti. Mønsteret er slik for hele produktklassen, og det er også grunnen til at en modell med ti godt valgte posisjoner kan oppleves som mer brukbar enn én med tretti.
Produsentens bilder viser at klitorisarmen er støpt som én del sammen med skaftet, og at vinkelen mellom dem er fast. Det finnes ingen ledd, ingen justeringsskrue og ingen bøybar kjerne som holder på en ny vinkel. Armen er kort og rundet, uten de klassiske kaninørene.
Dette er den enskilt viktigste passformsutfordringen på hver rabbitvibrator, og det er den som avgjør om konstruksjonen fungerer for deg eller ikke. Avstanden mellom glideåpningen og klitoris varierer mellom kropper, og en fast arm passer bare hvis akkurat din anatomi samsvarer med den avstanden konstruktøren valgte. Hvis den ikke passer, hjelper verken tretti innstillinger eller to motorer. Dyrere modeller løser dette på ulike måter: We-Vibe bygger Nova 2 med en arm som følger med når skaftet beveger seg, og andre produsenter bruker bøybare armer. Alvis har ingen slik løsning, og det er den tydeligste funksjonelle begrensningen i konstruksjonen.
Det som kan konstateres ut fra målene, er at armen sitter 100 millimeter fra tuppen, altså ved halvparten av produktets lengde. Hvis du tidligere har prøvd en rabbitvibrator og synes at armen havnet feil, er sannsynligheten stor for at den gjør det også her, siden geometrien ikke kan endres.
Produsenten oppgir ingen desibeltall for Alvis, verken på produktsiden eller i bildematerialet. Ingen av de fire svenske butikkene oppgir heller noe måleverdier, og grossisten gjør det ikke. Den som finner et nøyaktig desibeltall for denne modellen på en annen nettside, bør spørre seg hvor tallet kommer fra, siden det ikke finnes noe ledd mellom fabrikk og kassa.
Det som kan konstateres på teknisk grunnlag, er at konstruksjonen — to små eksentermotorer i et hus som delvis er hard plast — er den mest støyende grunnløsningen i kategorien. En roterende ubalansert vekt skaper mer støy enn en lineærmotor, og et plastgrep demper dårligere enn en helsilikon-kropp. Legg til at produktet i tillegg har et hulrom i bunnen der to batterier ligger løst i en hylse, og det finnes en til lydkilde som ikke finnes på et produkt med innebygd batteri.
Et praktisk råd som gjelder uansett modell: legg produktet på et mykt underlag mellom bruksøktene. En hard bordplate fungerer som resonansboks og forsterker lyden merkbart. Hvis du trenger et produkt som er dokumentert diskret, finnes ikke den opplysningen rett og slett for Alvis, og da er det feil produkt å velge.
Dette er den viktigste delen i gjennomgangen, og den må sies rett ut. Produsenten oppgir ingen kapslingsklasse i det hele tatt for BI-014263 — verken IPX4, IPX6, IPX7 eller engang ordet vanntett. Attributtlisten inneholder funksjon, materiale, strømforsyning, emballasjemål, strekkode og antall per kartong. Ingenting om vann.
Samtidig hevder flere ledd lenger frem i kjeden at produktet er vanntett. Grossisten Wasserman skriver "Waterproof: Yes" i sin spesifikasjon, og flere utenlandske forhandlere gjentar det samme. Ingen av dem oppgir noen klasse eller noe testvilkår. Ifølge den rekkefølgen vi følger i alle gjennomganger vinner produsenten når ledd sier imot hverandre, og produsenten sier her ingenting — noe som betyr at påstanden om vanntetthet mangler dekning oppstrøms.
Kapslingsklasser defineres i den internasjonale standarden IEC 60529. Det andre sifferet i en IP-betegnelse beskriver beskyttelsen mot vann, og trinnene er ikke små: IPX4 dekker sprut fra alle retninger, IPX6 kraftige vannstråler og IPX7 nedsenking til en meters dybde i tretti minutter. Forskjellen mellom et produkt som tåler sprut, og et som tåler bad, er altså ikke en gradforskjell, men tre separate testnivåer.
Hvis klassifiseringen mangler helt, skal produktet behandles som ikke vanntett. Fraværet av en opplysning er aldri et tegn på at produktet skulle være godkjent — det betyr bare at ingen har tatt på seg å love noe. Det finnes dessuten en konstruksjonsdetalj som taler for forsiktighet akkurat her: batterirommet åpnes med en avskrubar endekappe, som fremgår av produsentens eget bilde. En skjøt som brukeren selv åpner og lukker flere ganger, er det svakeste punktet i hver eneste tetning, og en feilvendt eller slurvete tilskrudd kappe slipper inn vann uansett hva emballasjen sier.
Det praktiske rådet blir derfor konservativt: behandle Alvis som spruttålig og ikke som badbar. Skyll av skaftet, hold aldri håndtaket under rennende vann, og senk aldri ned produktet. Vil du ha et produkt å ta med i badet, skal du velge en modell med publisert klasse — We-Vibe oppgir IPX7 for Nova 2, og Lelo oppgir at Ina 3 er hundre prosent vanntett.
Rengjør silikondelen med lunkent vann og uparfymert såpe eller et rengjøringsmiddel beregnet for intime produkter, rett etter hver bruk. Hold håndtaket over vannet og tørk det heller med en fuktet klut. La produktet lufttørke helt før det legges bort — gjenværende fukt i skjøten mellom silikon og plast er den vanligste årsaken til at en billig vibrator begynner å lukte.
Bruk vannbasert glidemiddel. Silikonbasert glidemiddel skal ikke brukes på silikonprodukter: det bryter ned overflaten over tid og gjør den porøs, og en porøs overflate lar seg ikke lenger rengjøre ordentlig, bare bytte ut. Oljebaserte produkter som kokosolje etterlater et belegg som er vanskelig å få bort, og som i tillegg binder smuss.
Ved oppbevaring gjelder to ting som er spesifikke for batteridrevne produkter. Ta ut batteriene hvis produktet skal ligge ubrukt lenger enn noen få uker — alkaliske celler kan lekke, og lekkasjen ødelegger kontaktene innenfra. Og oppbevar silikonet adskilt fra andre silikonprodukter, siden ulike silikonblandinger kan reagere med hverandre og gi klissete overflater. En enkel tøypose løser begge problemene.
Produsenten oppgir strømforsyningen til to AAA-batterier, og produsentens eget bilde viser batterirommet åpnet med dekselet skrudd av, og to celler ved siden av. Engrosleverandøren Wasserman presiserer at batteriene ikke inngår, og det samme framgår av de svenske butikktekstene. Regn derfor med en tilleggskostnad, og regn med at produktet ikke fungerer rett ut av esken.
Endedekselet nederst på håndtaket skrus av, og derunder sitter en hylse med markerte poler for de to cellene. Produsentens bilde viser pluss- og minusmerking i bunnen av facket. Det er samme løsning som på i stort sett alle batteridrevne vibratorer, og den har den åpenbare fordelen at den ikke krever verktøy.
To ting å tenke på ved bytte. Skru dekselet helt til — et halvt tilskrudd deksel gir dårlig kontakt som viser seg som at produktet mister effekt eller slår seg av av seg selv, noe som lett kan mistolkes som et ødelagt eksemplar. Og ikke bland gamle og nye celler, og heller ikke alkaliske med oppladbare. Oppladbare NiMH-celler gir 1,2 volt i stedet for alkaliske cellers 1,5 volt ifølge Energizers datablad, noe som betyr at to oppladbare celler gir 2,4 volt i stedet for 3,0 — merkbart svakere vibrasjon, uten at det er noe galt med produktet.
Produsenten publiserer ingen driftstid for Alvis. Det finnes ingen opplysning om hvor lenge et par celler varer, og Energizers datablad oppgir kapasiteten til en alkalisk AAA-celle som en kurve mot utladningsstrøm i stedet for som et enkelt mAh-tall — noe som betyr at driftstiden i praksis avhenger av hvilke av de tretti modusene du bruker. Altså kan man ikke oppgi noe tall, og du bør være skeptisk til nettsider som oppgir en.
Det som derimot går an å slå fast, er hva de to konstruksjonene innebærer over tid. Et innebygd litiumionbatteri taper kapasitet med antall lade-/ladekryssykler, og når cellen er tom er produktet i praksis oppbrukt, siden det er fastloddet. Lelo oppgir 500 mAh og 3,7 volt for Ina 3 med to timers driftstid og to timers ladetid; We-Vibe oppgir opp til 120 minutters drift og 90 minutters lading for Nova 2. Begge er dokumenterte, praktiske og endelige.
En AAA-drevet produkt har den motsatte profilen. Du får ingen oppgitt driftstid og du får en løpende kostnad, men du får også et produkt som aldri blir ubrukelig fordi et batteri er blitt gammelt, og som kan fungere like godt om fem år som i dag så lenge motorene lever. Energizer oppgir ti års lagringstid ved 21 grader for sine alkaliske celler, noe som betyr at et reservepar i esken faktisk er et reservepar. For en produkt i denne prisklassen er det et rimelig bytte — men det er et bytte, ikke en ren fordel, og den som vil ha en ladekabel, skal velge en annen modell.
Vi har ikke prisdata fra norske butikker for dette produktet ennå.
Produsenten publiserer tretti funksjoner, 200 millimeter og 117 gram — men verken kapslingsklasse, driftstid eller garantitid.
To sammenligninger er relevante, og begge går opp i pris: mot Lelo Ina 3, som er den mest sammenlignbare rabbitvibratoren med fullstendig offentliggjort spesifikasjon, og mot We-Vibe Nova 2, som løser nettopp den tilpasningsutfordringen der Alvis er svakest. Alle opplysningene nedenfor kommer fra respektive produsenters egne spesifikasjoner.
Lelo oppgir Ina 3 til 200 × 65 × 45 millimeter med 110 millimeters innsettingsdel og 37,09 millimeters diameter. Alvis måler 200 millimeter totalt med 100 millimeters innsettingsdel og 33 millimeters bredde. De to er altså nøyaktig like lange, og Ina 3 er en centimeter lengre og fire millimeter tykkere på den delen som settes inn. I hånden er de sammenlignbare produktene.
Der hvor sammenligningen slutter å være jevn, er i alt annet. Lelo publiserer materiale (kroppstilpasset silikon og ABS-plast), batteri (litiumion 500 mAh, 3,7 volt), ladetid (to timer ved 5,0 volt og 500 milliampere), driftstid (opptil to timer), hvilemodus (opptil 90 dager), vekt (150 gram), antall innstillinger (ti), vanntetthet (hundre prosent vanntett) og garanti (to år pluss ti års kvalitetsgaranti). For Alvis publiseres materiale, funksjon, strømforsyning, vekt og mål — og dermed er det slutt.
Konklusjonen er ikke at Ina 3 er tre ganger bedre, men at den er tre ganger bedre dokumentert. Alvis har flere moduser på papiret, er lettere og koster en brøkdel. Ina 3 gir deg en garanti du kan påberope, en vanntetthet du kan stole på og et batteri med kjent kapasitet. Hva som er verdt mest, avhenger helt av om du vil ha et produkt for å prøve en idé med, eller en du vil beholde.
We-Vibe oppgir Nova 2 til 217 × 85 × 39 millimeter, kroppstilpasset silikon uten ftalater, BPA og latex, USB-ladet litiumionbatteri med opptil 120 minutters driftstid og opptil 90 minutters lading, kapslingsgrad IPX7, appstyring og to års garanti. Prisen oppgis av produsenten til fra 149 euro i deres egen nettbutikk.
Den funksjonelle forskjellen som betyr mest, ligger i klitorisarmen. Nova 2 er bygget slik at armen holder kontakt med klitoris selv når skaftet beveger seg, noe som er akkurat den svakheten en fast støpt arm som Alvis har. Legg til IPX7 — altså nedsenkning én meter i tretti minutter i henhold til IEC 60529 — og en publisert materialerklæring, så har du de tre punktene der Alvis’ spesifikasjon er tom.
Det Alvis har som Nova 2 ikke har: en tidel av prisen og ingen batteri som eldes. Det er ikke ingenting. Men hvis din tidligere erfaring med rabbitvibratorer er at den ytre armen mister kontakten så snart du beveger deg, er det akkurat det problemet Nova 2 er konstruert for å løse, og som Alvis ikke adresserer.
En sammenstilling av motstridende opplysninger er i seg selv et resultat, og denne artikkelen gir uvanlig mange. Fire punkter er verdt å ha med seg:
I tillegg kommer to rene etikettfeil: Sexonic oppgir varemerket som "HIGH TECH", og Taboo merker en batteridrevet produkt som oppladbart. Ingen av feilene påvirker hva du får i kartongen, men begge påvirker det du tror at du bestiller — og det er akkurat slike forskjeller som gjør at et artikkelnummer er verdt mer enn et produktnavn når man sammenligner priser.
Fire svenske butikker selger artikkelen med EAN 6959532313369. Billigst er Sexonic på 222 SEK, dyrest er Lekosmek og Taboo på 295 SEK hver. Det er 73 SEK eller 33 prosent forskjell for samme artikkelnummer og samme emballasje.
Lagersituasjonen er her viktigere enn prisvariasjonen. De to billigste butikkene var utsolgt ved priskontrollen 12. september 2026: Sexonic på 222 SEK og Blush Me på 249 SEK. Av varen som fantes igjen hjemme, var det Lekosmek og Taboo, begge på 295 SEK. Laveste pris du faktisk kan handle for, er altså 295 SEK, ikke 222 — en forskjell på 73 SEK, eller en tredjedel av prisen en pris-sammenligning uten lagerfilter ville ha vist.
At to av fire butikker er utsolgt for en modell som har vært i sortimentet i flere år, i seg selv et lite signal. Butikker som lister en utsolgt vare, kan ha igjen en gammel pris i strømmen, og den prisen er sjelden det du faktisk må betale når varen kommer inn igjen. Følg gjerne Sexonic og Blush Me hvis du ikke har det travelt, men ta utgangspunkt i 295 SEK når du regner.
Legg også til frakten i kalkylen. For et produkt i tohundrekronersklassen er fraktkostnaden en stor andel av totalen, og den skiller mer mellom butikkene enn det varesprisen gjør. Blush Me oppgir for eksempel 29 SEK i frakt og 69 SEK for returfakt i sin egen produktdata. Kontroller alltid totalsummen i kassen — prisene i tabellen over oppdateres når butikkene oppdaterer produktstrømmene sine.
Den passer deg som vil prøve rabbitvibrator-formatet uten å legge ut tusenlapper på spørsmålet. Den passer deg som foretrekker utskiftbare batterier framfor et innebygd som eldes, deg som ikke vil ha enda en ladekabel i skuffen, og deg som klarer seg med to knapper. Den passer også den som vil ha et reserveprodukt å legge i sommerhytta eller reisveska, nettopp fordi den ikke krever strøm for å overleve et halvt år i en skuff.
Den passer ikke deg som vil bruke produktet i dusj eller badekar — det finnes ingen publisert kapslingsklasse, og batterirommet åpnes med en skruelokk. Den passer ikke deg som trenger å kunne justere vinkelen på klitorisarmens, fordi den er støpt i ett stykke. Den passer ikke deg som vil styre de to motorene uavhengig av hverandre. Og den passer ikke deg som krever publisert driftstid, lydnivå, garantitid eller materialdeklarasjon før kjøp, fordi produsenten ikke publiserer noe av dette.
Én ting til hører hjemme i vurderingen. Produktet er billig, men det er ikke gratis å eie: Batterier kommer i tillegg, de er ikke inkludert, og driftstiden er ukjent. Ved en pris rundt 295 SEK spiller det mindre rolle. Hvis prisen kryper opp mot firehundre, blir avstanden til en dokumentert, oppladbar og vanntett modell så liten at regnestykket endrer seg — og da er det sammenligningen som skal gjøres, ikke sammenligningen mellom 222 og 295 SEK.
Produsenten publiserer ingen garantitid for denne modellen. Det finnes ingen garantiside, ingen garantivilkår og ingen opplysning i artikkelraden. Ingen av de fire svenske butikkene oppgir heller noen produsentgaranti. Forskjellen fra konkurrentene er tydelig: Lelo oppgir to års garanti pluss ti års kvalitetsgaranti for Ina 3, og We-Vibe oppgir to års garanti for Nova 2.
Det du derimot alltid har, er dine lovfestede rettigheter, og de gjelder uansett hva produsenten lover eller lar være å love. I henhold til konsumentkjøpsloven har du tre års reklamasjonsrett ved feil på varen. Feil som viser seg i løpet av de første to årene, antas dessuten å ha vært til stede ved levering, dersom selgeren ikke kan vise noe annet. I praksis er dette den viktigste regelen for et produkt uten produsentgaranti.
Ved nettkjøp gjelder det dessuten en angrefrist på fjorten dager i henhold til lov om fjernavtaler og avtaler utenfor forretningslokaler. Vær oppmerksom på at angrefristen i praksis er begrenset for hygieneartikler som er tatt ut av en forseglet emballasje — Konsumentverket veileder om nøyaktig hva som gjelder. Reklamasjonsretten ved feil gjelder derimot alltid, også på en åpnet produkt.
Praktisk råd: ta vare på kvitteringen og fotografer strekkoden på emballasjen før du kaster pappen. Med fire butikker som omtaler samme artikkel som fire ulike ting, er EAN-nummeret det eneste som entydig identifiserer det du kjøpte, og det er den opplysningen en butikk vil be om hvis du trenger å reklamere.
Pretty Love Alvis Rabbit Vibrator ligger på plats 18 av 21 på rabbitvibrator best i test, der hele kategorien settes opp mot hverandre på fem felles kriterier. Guiden vinns av We-Vibe Nova 2.
Hver tallopplysning i teksten kan spores tilbake til en av kildene nedenfor. Lenker ble kontrollert manuelt ved det oppgitte tidspunktet.
Denne siden er maskinoversatt fra svensk. Les originalen på svensk